Travle dager

Hvem har ikke det? En velfortjent ferie i november gjorde seg, men oppgavene hopet seg opp både hjemme og på jobb. Ekstra oppgaver i fleng samtidig med faste ting som måtte gjøres til fastsatt tid, førte til lange dager. I tillegg gjøres ikke alt i samme tempo som i tidligere år, mens andre ting går greit unna pga av rutinene.
En fordel i avdentstiden: Vi markerte advent og reiste bort i jula. Mindre juleforberedelser dette året, men en julemiddag sammen med nærmeste familie hadde vi likevel. Og så var det alle gavene som skulle pakkes inn til barnebarna. Julelunsj med datterens svigerstorfamilie fikk vi også med oss før vi satte oss på flyet nordover til sønn, svigerdatter og barnebarn. Der var jula nærmest på plass ytre sett.

Full kirke på julaften med sang av barnekoret og prestens preken gjorde meg takknemlig og skuldrene senket seg. Sammen med et par asylanter feiret vi tradisjonell jul med ribbe til middag og gang rundt juletreet før en begrenset mengde gaver ( mange nok likevel og resten fra venner kom fram dagen etter) ble delt ut.
Første juledag var vi på høytidsgudstjeneste. For oss ble den litt spesiell fordi vi oppdaget branntilløp under prekenen - ingen svovelpreken altså - og ilte til og fikk slukket den. Prekenen gikk oss hus forbi fordi vi hadde tankene annet sted, men neste dag var vi med presten til kirken i nabosognet og hørte prekenen der i stedet. Branntilløpet gikk også innover barnebarna som snakket en del om det etterpå.
Det var godt med en rolig ettermiddag uten besøk eller utreise.