Tvillingenes leik hver dag i kveldinga

Fra de var små har de holdt på hver kveld med nærbryting eller hva jeg skal kalle det. En slitsom stund for oss som er i nærheten. Men det har alltid gått bra.

Nå er de blitt vel 11 år gamle og er svært forskjellig bygd; den ene spinkel og lett - den andre kraftig og sterk. Her om kvelden sa den minste: "Jeg trener broren min, men han skjønner det ikke ennå."

Tiden flyr; nei den kommer til oss med stormskritt.

Lenge siden forrige innlegg - tross pensjonisttilværelse.
Hjemme har vi vært opptatt med å etterisolere loftet. Det gikk greit med yngre og smidige krefter til hjelp!
Mannen min elsker å tenke ut smarte løsninger på utfordringer som oppstår, men det tar tid å komme fram til en løsning han er fornøyd med. Denne gang var det isolasjon av loftsluka når den var lukket. Med sinnrikt system av tau og taljer kom han fram til en løsning - som vi helst bør være to om - som i dag da juletrepynten skulle hentes.

Vi har fått blod på tann når det gjelder jakt på geocacher. Vi har gjennomført flere turer med eller uten sykkel både i nærmiljøet og i Telemark. Besøk på Vestlandet ble en heller våt affære.
Ettersommer og høst ble det flere turer til hytta med venner og familie, før vi tok en ny tur nordover. Vi fikk ett par lengre cacheturer denne gangen også. Det ble nok rekord i 2016.

Så skulle vi for første gang til Kanariøyene, nærmere bestemt Tenerife. Før vi kom så langt var vi opptatt av moren min som hadde brukket lårhalsen. Litt bekymringsfullt for en så godt voksen dame, men hun kom seg fort og vi reiste lettet avgårde. Men turen ble ikke den ferien vi hadde sett for oss. Det er noe som heter galleblære og når den slår seg vrang er det ganske smertefullt. Dermed ble det mange ensomme måltider på meg. Sterke medisiner hjalp mannen min hjem til nærmere undersøkelse og kraftige antibiotikakurer.
Dermed fløy dagene fram mot vår tradisjonelle førjulstur til Evenskjer. Der tok vi det stort sett med ro, spilte litt med barnebarna, måkte snø!! og bakte litt til jul.

Det har blitt mye slektsforsking senhøstes med mange innedager. Inne i mellom har jeg gjort litt etter litt av juleforberedelser. I dag hadde jeg tid til å sitte ned og se på Kvelden for kvelden etter at juletreet var pyntet og marsipanen ferdiglagd med mokkabønner. Pakkene ble vi ferdig med tidligere på dagen - første gang, tror jeg.

Døgnet har fortsatt 24 timer - forskjellen er at vi rekker færre ting i løpet av den tiden for vi er ikke like raske som før og det er godt med hvilepauser!!

Nord-Norge i mai

Et fantastisk skue møtte oss under innflyving til Evenes. Solen skinte på de snøkledde fjellene og det var lett å finne forskjellige kjente plasser. Med andre ord lenge siden vi har kommet hit på dagtid i klarvær.

Dagen etter så vi med på minste barnebarnet som øvde seg på å sykle. Det var en sur affære værmessig med vind og yr i lufta. Det jeg ikke hadde av klær der ute, måtte på , da jeg kom inn for å bli varm igjen.

Samtalegudstjeneste med konfirmantene neste dag.
Tynne klær, men hva gjorde vel det? Plutselig var det sommer i lufta. Da vi kom hjem, måtte alle ut på verandaen der middagen ble grillet og servert.

Ungene koste seg med vannkrig.
Vi planla en skogstur når alle husets beboere var på skole og jobb. Duskregn i starten, men vi holdt varmen oppover alle bakkene til Kollan.
Heldigvis var det stadig noen stopp underveis for å se etter geocacher og logge dem. Vel oppe fortjente vi en kafferast. Men hvor var matpakkene? Heldigvis hadde vi litt smågodt som gjorde susen, før vi trasket videre. Da var det godt å ta på seg bøffen og dra igjen glidelåsen. Dagens cachefangst ble bra den og vi ble hentet og imøtegått med matpakkene. T
uren avsluttet med et nært besøk av lamaer,

Mon tro hvordan vær det blir i morgen?

Vårtid

23. mars varmer vårsola.

Hvor har våren blitt av?

Hvor er april blitt av?

Først 14 dager i Tyrkia. Ingenting har skjedd i hagen.

Best å rydde vekke restene fra i fjor!!

Mange fine, men kalde dager. 

Inneliv med halsstarrig forkjølelse i tre uker - tar det ikke slutt snart.

29.april sier vinteren farvel?!

Noe positivt! 

Påskeliljene i kassa utenfor kjøkkenvinduet har blomstret hele tiden - siden før påske.

Og  - det lille hagearbeidet som ble gjort for 3 uker siden, har vært nyttig.

Etter siste snøfallet begynner plenen å bli grønn. Det er håp!

var det ikke et varmere drag i lufta i dag?

Ivrig etter å skape noe bra

17. mai-sløyfa falt i smak i Knipleklubben. Jeg har utviklet den litt videre med å tegne mønster og kniple flere versjoner med hensyn til å utvikle beste teknikk og fargevalg. Flere av de andre i klubben har også begynt å kniple den. Til lørdag skal den utstilles sammen med 2-3 andre forslag på Festiviteten, Mysen. Det skal bli spennende å høre hvordan responsen har blir.

Inspirert av Eidsbergs kommuneblomst har jeg fortsatt med å lete meg fram til en god modell som rettferdiggjør en linnea. Åpningen av klokka og fargene har en utfordring. Noen bilder av blomsten har mer rosa farge enn andre.

På Pinterest fant jeg et mønster av en klokkeblomst.

Mønsteret gav riktig åpning på klokken.
Jeg brukte omrisset og tilpasset prikkebrevet til det garnet jeg hadde. Jeg brukte mest lerretsslag og litt helslag ytterst. Litt sammensying er det også. Da er det lurt med ett par tvinn i forkant så det blir lettere med sammensyingen. Jeg bruker stivelse når kniplingen er ferdig. Deretter syr jeg sammen klokken og broderer blomstens dekkblader før den skal festes til oppheng for ørepynt. Klokken er snaue 3 cm høy.
Jeg synes de er søte, men er det noen som vil ha dem? Kanskje man kunne sette to sammen til en brosje, men da vil de muligens være i veien og bli flatklemt under en jakke.

Knipledilla

Det store hjertet jeg holder på med drar meg til kniplepinnene i hver ledige stund, ja mer enn det. Det ene hjertet etter det andre har nå kommet til syne.  Farene for at jeg er blitt hekta er stor der jeg sitter med knipleputa på fanget i godstolen. TV med sport mm surrer i bakgrunnen. Høydepunktene der blir små avbrekk i kniplingen.

I knipleklubben sist snakket vi om å lage egne mønster. På 17. mai og Eidsbergs kommuneblomst var temaer som satte kreativiteten i gang. Uten erfaring med å lage mønster så jeg på Pinterest for å finne noe som kunne være utgangspunkt for disse temaene.

Jeg fant mønster til blomsten og satte i gang. Blomstene ble OK i seg sjøl, men traff ikke helt med linnea som har en smalere klokke. Her må jeg nok forske videre på hvordan det skal gripes an.

Idé til 17. mai-sløyfe fant jeg i det store hjerte-mønsteret. Førsteutgaven av denne har potensiale, men jeg ser den bør forbedres med smalere midtfelt. Nytt og mer presist mønster er laget. Det skal prøves ut i løpet av dagen slik at Knipleklubben kan ha noe å gå ut fra når vi skal se på ulike ideer i kveld.

Godt i gang med datakurs

Grunnleggende IT-forståelse er et forsømt kapittel på de fleste arbeidsplasser. Arbeidsgiverne tar det for gitt at vi tilegner oss dette på egenhånd i tillegg til den nødvendig opplæringen av pålagte IT-verktøy. Dette mener jeg er en stor tabbe. De fleste IT-brukerne blir aldri komfortable med datamaskinen og ser på den som et nødvendig onde.

De erfaringene jeg har med å gi brukerstøtte innen IT, bekrefter dessverre dette.
Flere kolleger har ventet på at jeg som pensjonist skulle gi dem et datakurs.
Med en intensiv start med 5 samlinger på 2 uker, har vi kommet godt i gang med å finne fram og bli trygg på Filutforsker. Heretter skal vi samles en gang i uka. Framdriften blir styrt av deltakernes ferdigheter og behov. Alt vi går i gjennom blir notert i små dokumenter. Underveis må de slå opp i de elektroniske notatene - som en del av treningen med å finne fram og bruker PC'en. Til slutt skal vi lage et stort dokument som inneholder alt. Heftet skal skrives ut, slik at de kan slå opp i sine notater og se alt de har lært gjennom dette semesteret.

Første høst som pensjonist

I nærmere fjorten dager var vi tilstedeværende besteforeldre hos barnebarna i nord. Det var hyggelig å være nær på over lenger tid.
Vel hjemme sto oppussing av gangen for tur. mannen min utførte arbeidet med stor nøyaktighet. Som håndlanger som målte og tenkte jeg ut løsninger sammen med mannen min. Vi holdt på ett par måneder (hadde et var avbrekk med turer underveis), men så ble det fint da!

Det var mye som var lagt bort og utsatt av andre gjøremål i denne tida. Litt å ta fatt på det også.  Vi pyntet litt til advent og nyttår her hjemme. Heldigvis skulle vi ikke ha fullt julehus, - dog litt feiring ble det jo med familien i nærheten før vi igjen reiste til familien i nord.
Dessuten har jeg vært på jobb fem dager som vikar. Nei, pensjonisttilværelsen har ikke vært reell i 2015.
Første hele uke på nyåret sto det bare en dag med jobb på programmet. Resten av uka disponerte jeg slik en pensjonist kan gjøre. Da kniplet  (12. januar) jeg mye og leste meg opp på grunnleggende IT-forståelse og Windows 10. Juledekorasjoner og stjerner i vinduene måtte ut tjuende dag jul, for i morgen starter jeg opp et datakurs for pensjonerte lærere. En spennende utfordring som jeg har hatt i tankene i flere år.