Mot påskehelgen ble det nydelig vær og behagelige temperaturer. Det er tid for å komme i gang med geocaching etter dvalen i vinter. Vi startet med å finne noen på vei hjem fra hytta skjærtorsdag. Dagen etter besøkte vi mamma som tok oss med på en vandring langs Mysenelva. der var det også noen cacher.
Påskeaften reiste vi til Årvoldstangen for en fin tur ute i naturen og cachesanking. Som vanlig strakk vi oss lenger enn kondisjonen skulle tilsi. Heldigvis hadde jeg tatt med ekstra drikke og proviant i sekken. Erfaring!!
Etter en nydelig rast ved Elverhøy begynte vi på tilbaketuren. Mannen min, Harald, hadde vært sliten i anklene lenge, da jeg jeg plutselig tråkket over der stien var best! Som vanlig tenkte jeg at dette går, bare jeg får samlet meg litt. Dermed humpet jeg i vei med støtte av Harald og en improvisert stokk. Det tok sin tid; spesielt oppover. Da nedoverbakke sto for tur, klarte jeg ikke mer. Harald ringte 113 - noe jeg da skjønte burde vært gjort med en gang.
Spent satt jeg der med beinet på sekken og ventet på hjelp i solnedgangen. Litt kjølig ble det etterhvert. Heldigvis kunne vi oppgi koordinatene der vi var. Vi var greit lokalisert vel 2 km fra Storebaug. Vi fikk vite at brannvesenet var varslet. de kom med ATV og båt med ambulansefolk. Ett par timer etter uhellet ble jeg lagt på båre som ATV'en kjørte ned mot båten. Fire mann brakte meg ned en bratt skråning til vannet. Båten fraktet meg ned Mosseelva til småbåthavna der ambulansen ventet. Så bar det til Fredrikstad med røntgen av ankelen som var veldig vond. Det var ikke brudd - heldigvis!?
Harald gikk den lange veien ut til bilen og kjørte etter til Fredrikstad. Der hentet han meg i rullestol ut til bilen. Da var det nesten slutt på påskeaftenen. Ankelen verket sånn på veien hjem, at Harald måtte stoppe og fjerne det elastiske bindet. Vel hjemme fikk han tak i krykkene våre. Slitne og trøtte kom vi i seng i ett-tida. Med smertestillende sovnet jeg greit.
Harald har vartet meg opp mens jeg har sittet med foten høyt. Eneste bevegelse de første dagene var doturer og et besøk ut i sola på verandaen. "Ferien" ble forlenget en uke. Da jeg ikke var i stand til å kjøre bil neste mandag heller, var jeg hos legen som bekreftet mine mistanker at avslitte leddbånd og gav meg 14 dager sykmelding til + mer smertestillende. Jeg kan nå forsiktig tråkke ned på foten inne, men jeg kan ikke komme nær ankelkula uten at det svir med stikkende smerte og beinet hovner fortsatt opp hvis jeg ikke er i ro med beinet opp. Så Harald steller fortsatt godt med meg.
Nå avventer jeg resultat av MR som skal tas i morgen.
Moralen er: Geocaching er farlig! (men det blir ikke siste cachetur likevel for de fleste ulykker skjer fortsatt i hjemmet.)
Jeg sitter nå her med noen avrevne leddbånd og venter på at hevelsen skal gi seg. Sykmeldt i 3 uker foreløpig. Det ser ut til å bli 3 uker til. Heldigvis går mannen min til hånde - i håp om at jeg da blir fortere bra.