Tvillingenes leik hver dag i kveldinga

Fra de var små har de holdt på hver kveld med nærbryting eller hva jeg skal kalle det. En slitsom stund for oss som er i nærheten. Men det har alltid gått bra.

Nå er de blitt vel 11 år gamle og er svært forskjellig bygd; den ene spinkel og lett - den andre kraftig og sterk. Her om kvelden sa den minste: "Jeg trener broren min, men han skjønner det ikke ennå."

Tiden flyr; nei den kommer til oss med stormskritt.

Lenge siden forrige innlegg - tross pensjonisttilværelse.
Hjemme har vi vært opptatt med å etterisolere loftet. Det gikk greit med yngre og smidige krefter til hjelp!
Mannen min elsker å tenke ut smarte løsninger på utfordringer som oppstår, men det tar tid å komme fram til en løsning han er fornøyd med. Denne gang var det isolasjon av loftsluka når den var lukket. Med sinnrikt system av tau og taljer kom han fram til en løsning - som vi helst bør være to om - som i dag da juletrepynten skulle hentes.

Vi har fått blod på tann når det gjelder jakt på geocacher. Vi har gjennomført flere turer med eller uten sykkel både i nærmiljøet og i Telemark. Besøk på Vestlandet ble en heller våt affære.
Ettersommer og høst ble det flere turer til hytta med venner og familie, før vi tok en ny tur nordover. Vi fikk ett par lengre cacheturer denne gangen også. Det ble nok rekord i 2016.

Så skulle vi for første gang til Kanariøyene, nærmere bestemt Tenerife. Før vi kom så langt var vi opptatt av moren min som hadde brukket lårhalsen. Litt bekymringsfullt for en så godt voksen dame, men hun kom seg fort og vi reiste lettet avgårde. Men turen ble ikke den ferien vi hadde sett for oss. Det er noe som heter galleblære og når den slår seg vrang er det ganske smertefullt. Dermed ble det mange ensomme måltider på meg. Sterke medisiner hjalp mannen min hjem til nærmere undersøkelse og kraftige antibiotikakurer.
Dermed fløy dagene fram mot vår tradisjonelle førjulstur til Evenskjer. Der tok vi det stort sett med ro, spilte litt med barnebarna, måkte snø!! og bakte litt til jul.

Det har blitt mye slektsforsking senhøstes med mange innedager. Inne i mellom har jeg gjort litt etter litt av juleforberedelser. I dag hadde jeg tid til å sitte ned og se på Kvelden for kvelden etter at juletreet var pyntet og marsipanen ferdiglagd med mokkabønner. Pakkene ble vi ferdig med tidligere på dagen - første gang, tror jeg.

Døgnet har fortsatt 24 timer - forskjellen er at vi rekker færre ting i løpet av den tiden for vi er ikke like raske som før og det er godt med hvilepauser!!