Et annerledes døgn

Fra et tidligere besøk

Vi sitter og spiser lunsj på hytta sammen med familien i nord. Da kjenner jeg et tak i brystet, blir litt rar i hodet og det begynner å krible ut i venstrearmen. Jeg lot som ingenting til barnebarna hadde gått fra bordet. Da nevnte jeg det jeg kjente og ble bedt om å ringe 116117.
En halv time etter kom ambulansen med lege og EKG som ikke påviste noe galt, men blodtrykket var ganske høyt. Likevel måtte jeg bli med til legevakta for de samme undersøkelsene før de sendte meg videre til sykehuset. Der var det nesten et helt regime som stilte opp med måling av blodtrykk og EKG for tredje gang. I tillegg startet de med diverse blodprøver. Det skulle det bli mange av etterhvert. De gjennomførte en standard prosedyre som alle med mistanke om hjerte- eller slagproblematikk måtte igjennom. Det virket svært betryggende.
I tillegg tok de CT av hodet mitt fordi hodepinen i sommer hadde tiltatt etter et fall i juni -slag i bakhodet. Ingen blødning eller annet ble funnet der. Enda mer betryggende! Men hvorfor var blodtrykket så høyt? Alle blodprøvene pekte på for høy blodprosent mm. Jeg var også noe dehydrert.
Utpå kvelden kom jeg opp på medisinsk avdeling. Der fikk jeg kveldsmat og mer omsorg. Diverse elektroder overvåket meg gjennom natta. Sjøl da tok de enda flere blodprøver. Med litt smertestillende sov jeg tungt de periodene jeg var alene.
Tenk, så flott at vi har et helsevesen som står parat når vi trenger det! Igjen sier jeg at jeg gladelig betaler min skatt så velferdsstaten kan stille opp når jeg trenger det.
Morgenen kom med frokost, flere gjentatte prøver i løpet av formiddagen, hvile, nytt måltid og en siste runde med blodprøver fikk jeg i løpet av 24 timer i helsepersonells varetekt.

Utsikt fra presteboligen i Skånland

Da kunne jeg reise hjem med epikrisen tilgjengelig på min digitale Pasientjournal.
Videre behandling skal følges opp av min fastlege.